Desember 2009
SNØ
Snø, snø!
Rein som dun frå engelveng
sviv du ned
mot tun og tre,
breier over vassbleik bø
og den gråe vinter-eng,
vart og stilt;
stjerneteppet,
kjærleg mildt.
Krokann, Inge.
Frå antologien "Gjør døren høy"
November 2009
DISTRAKSJON
I dag
ved middagsbordet
greip eg pennen
i staden for gaffelen
Godt
det ikkje var omvendt,
for vel er orda
gjenstridige typer,
men ein spiddar ikkje
sine vener.
Schumann, Marta:
Sky fuglar
Oktober 2009
ARMOD
Fattig er frøet
som ikkje finn jord.
- fattigar' skalden
som ikkje finn ord.
Fattig er fuglen
som lever i bur.
- fattigar' mannen
som ingenting trur.
Fattig er fanten
som bankar og spør,
- fattigar' du
om du stengjer di dør.
Lavik, Olav
September 2009
TRE
Dei beine trea
veit ikkje kva liv er
Ein levande stamme
har ein broten vinkel
mellom himmel og mold
Skulstad, Terje:
Regnet i Samnanger
August 2009
MENNESKEHENDER
Jeg minnes kvinnene i min barndoms land,
skogskvinnene, svøpt i nøysomhetens
falmete blåtøy.
De arbeidet alltid,
de gikk gjennom dagene
lutende
som i en strid motvind.
Hendene deres var grove og ru, røde
av vaskestamp og kaldvatn og
arbeid arbeid arbeid -
Men best husker jeg stundene da
disse hornete plasskone-hendene
leitet seg nølende tilbake til
en tapt mykhet: Jeg så dem
sanke doggtunge villblommer
en pinsekveld, jeg så dem
berge vask i hus mot uvær.
Lysende hvit vask
hengt ut til tørk på klesnora.
Ja, dét husker jeg best:
De kluntete jordhendene
som bar hvitt
varsomt
under en mørknende tordenhimmel.
Børli, Hans:
Isfuglen
Juli 2009
SLIK DET ER
Det er bare vinden,
seier eg
når tanken på deg gjør meg våt i auga.
Ja, no bles det godt,
seier Django
og hufser seg.
Ein venn er jo ein
som seier det
slik det er.
Grøn, Heikki:
På liv og død
Juni 2009
EIT DIKT TIL FINSKE DROSJESJÅFØRAR
Om eg kjem til himmelen
(eg trur på ingen måte at det skulle gå slik
men ein veit aldri)
ville eg gjerne bli motteken
av St. Peter
i skikkelsen av ein vanleg finsk drosjesjåfør
Eg ville føla meg så velkommen
og tatt vare på i det han åpnar døra
tar ferdasekken min og seier: Stig inn, min herre
Ein kunne beint ut tru at ein vart sett pris på
og at Himmelens Herre hadde visse forventingar
- Kor kjører me? spør sjåføren
- Eg har ingen andre ønske enn
å sjå Himmelporten åpna seg, svarar eg
Straks startar han bilen og kjører av stad
i salig visse om ferda
Obrestad, Tor:
Himmelen over Vålandskogen
Mai 2009
UNYTTIG SOM EN ROSE
Jeg traff deg
på postkontoret i går.
Lang kø, mye stress,
og der lå du i vogna di og pludret,
unyttig som en rose.
Ikke kan du skaffe mat, ikke klær, ikke hus.
Veik og tander er du,
uten evne til å ta vare på andre, eller på deg selv.
Ingen verdens nytte gjør du, du bare ligger der,
som en rose en altfor tidlig morgen.
Og du fikk meg til å smile til deg.
Etterpå tenkte jeg,
når smilte jeg sist,
i køen på posten,
torsdag ettermiddag, i regnvær?
Og jeg ble så glad
for alt det unyttige som finnes.
Som roser.
Og babyer.
Og smil.
Lauveng, Arnhild:
Unyttig som en rose
April 2009
Å VERE I LIVET
Dette: Å vere i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og lét deg få kjenne deg rik.
Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.
Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.
Vesaas, Halldis Moren
Dikt i samling
Mars 2009
KLOKKENE FRA ASSISI
Hør klokkeklangene fra Assisi ved morgengry.
De flyr som fugleflokker, høyt mot himlen over Umbria.
"Vi finner dem - Vi finner dem - Vi finner dem."
Hør klokketonene fra Assisi ved aftentid,
når de som trette fugleskarer vender hjem igjen:
"Vi fant dem ikke - fant dem ikke - fant dem ikke."
- Ikke EN som ville skjenke oss sin kappe.
- Ikke EN som ville legge ned sitt sverd.
Jacobsen, Rolf:
Alle mine dikt
Februar 2009
OM Å MISSE SINE ORD
Eg bygde denne vesle hytta midt i menneskevrimmelen.
Likevel høyrer eg ikkje ståket frå deira hestar og vogner.
Du spør meg kvifor det er slik.
Når hjarta er på vandring, fører vegane bort frå verda.
og eg ser mot sommarens fjell i sør.
Den klåre lufta ved solefall gjer meg godt.
Fuglane flyg attende til reira, to og to saman.
I desse tinga bur ei djup meining.
Men når eg freistar seie deg dette,
kvar har då orda mine vorte av?
Tao Ch'ien
Frå: Kinesisk lyrikk
Januar 2009
MØTE
Det var en gang et dikt
og en mikroprosessor
som møttes på en vei.
Jeg skal til menneskenes hjerte,
sa diktet,
hvor skal du?
Jeg vet ikke,
sa mikroprosessoren,
men jeg må skynde meg videre.
Mørch, Sidsel:
Hver eneste natt